top of page

Amundsen Park

Opplev roen i hagen rundt Skipperhuset

Den store, parklignende hagen rundt Skipperhuset har alltid vært for fornøyelse og rekreasjon. Dyrking av grønnsaker, frukt og bær var utbredt på alle gårdene i «Amundsenlandsbyen», og sameiet i rederiet eide mange av jordene rundt. De ble dyrket på vanlig måte, med hest og plog og alt arbeid utført for hånd. Vi kan se av et gammelt bilde at det var en egen kjøkkenhage ved siden av Lysthuset. Til Skipperhuset hørte det til  en gårdsgutt og en kusk i tillegg til stuepikene og barnepike. Gårdsgutten gjorde alt forefallende arbeid ute i parken, var ansvarlig for produksjon av ved og «gikk til hånde» som det het. Det er lett å glemme i dag at behovet for ved var helt enormt sammenlignet med moderne «hobbyfyring» i peisen. Det er seks faste ildsteder i Skipperhuset. All matlaging foregikk på den vedfyrte kjøkkenkomfyren. Så i hagen var det egen plass for vedproduksjon og vedlager, i tilknytning til et eget vedskjul.

I 1938, da eiendommen ble overdratt til «Roald Amundsens Minde», har direktøren på Borgarsyssel Museum, Ingebret Aas tatt en rekke bilder av bygninger som den gang sto i parken rundt Tomta. I tillegg til en stor låve og fjøs var det et lite stabbur, et bryggerhus og det som ble kalt «bestyrerbolig» i 1938. Opprinnelig var det en bygning hvor gårdsgutt og kusk bodde.

Der hvor Framheim står i dag, var det en gang et «bryggerhus», med stor fyrkjele og opplegg for vask av klær etc. Der hvor Servicehuset står i dag, var det en låve/driftsbygning. Der var det staller og «garasje» for hestekjerre, en karjol og en større vogn. Det sto også et annet uthus på eiendommen, helt fram til mellomkrigstiden. Kanskje var det en liten dam med vann fra ledningen som gikk til Borge varde, og kanskje senere et brønnhus, som for lengst er borte.

«Lysthuset» er mest sannsynlig fra andre halvpart av 1800-tallet, mens det som er igjen av de gamle epletrærne antakelig er fra begynnelsen av 1900-tallet. Den store bøken foran huset og de to på baksiden er nok plantet da huset ble bygd. Også en del av de andre trærne i parken, ned mot Glommastien er «opprinnelige», det vil si plantet da Amundsenlandsbyen ble anlagt i 1850-årene.

«Lysthuset» er ekstra interessant, siden de var så typiske for de velstående villahagene på 1800-tallet. Meningen var at herskapet kunne spasere en liten tur med sommerklær, parasoll for solen og kanskje en liten håndvifte for damene. I «lysthuset» fikk de servert

Parken - Låven uteservering.jpg
Parken - Smijernsporten.jpg

limonade og forfriskninger av tjenerskapet. I et gammelt brev fra 1872 sies det at Roalds mor, Gustava, var ute og spaserte i haven bare et par dager etter at Roald var født sommeren 1872.

Som en kuriositet kan vi nevne at Teknisk drift i Fredrikstad kommune i mange år tok vare på spile-benkene som sto i Lykkebergparken i mellomkrigstiden. På folkemunne ble de kalt «kritikken», siden byens unge herrer satt der på lørdagskveldene og kommenterte damene som spaserte forbi, arm i arm,  i Nygårdsgata. I fjor fikk Stiftelsen benkene fra TD og nå står de på sin nye plass i Lysthuset i Amundsen Park. Et sus av historie på mer enn én måte.

I et av de eldste bildene fra hagen, ser vi at det i 1896 klatret villvin over hele fasaden til Skipperhuset og at det var kalket hvitt nederst på stammene på epletrærne. Det samme epletreet står der ennå, men klatrevillvinen på huset er for lengst borte.

Nede i hagen, i retning Glommastien, står det en enslig smijernsport. Det er et minne fra den gruslagte stien som gikk ned til Amundsenbrygga allerede da husene var nye. I dag er gjerdene rundt eiendommen borte, men på grunn av kuer på beite nede ved Glomma, var hele haven inngjerdet.

Den største forandringen i parkanlegget rundt Skipperhuset kom i 1928, da Minnebautaen ble anlagt. I tillegg til den flotte, reiste steinen med relieff av Roald Amundsen og datoene for alle hans store ekspedisjoner ble det planert ut en skiferbelagt «platting» med benker, flaggstang og et flott gjerde med granittstolper rundt hele steinleggingen. Det var Roalds fettere, som da eide Tomta, som donerte grunnen. Borge bondeungdomslag påtok seg å organisere selve byggingen, med Borges nest største sønn, ordfører og odelstingspresident Johannes Bergersen, som prosjektets «beskytter». Roald hadde selv sagt han ville være til stede ved avdukingen, som var planlagt å skje på hans 56-års dag, 16.juli 1928.  Dette ble jo selvsagt avlyst, da det allerede i juni den sommeren ble klart at Roald Amundsen hadde styrtet i Nordishavet med hele sin besetning om bord i flyet «Latham», på vei fra Tromsø til Svalbard. Hele seremonien ble utsatt til en iskald søndag formiddag den 16.desember i 1928. På jordene rundt Skipperhuset og minnesteinen sto det svart av mennesker og ventet på kronprins Olav og blant andre Oscar Wisting, en av Roalds mest betrodde menn. I avisene fra den tiden står det at det var 10 tusen mennesker som viste polarforskeren og eventyreren Roald Amundsen den siste ære. «Folkets farvel» kaller vi den seremonien, som besøkende kan lese om og se bilder fra på en informasjonstavle like ved Minnebautaen.

øa/2024

Som en tidsreise å gå inn i det mer enn 160 år gamle huset hvor Roald Amundsen ble født sommeren 1872.          - se her

Framheim

Les mer om overvintringshytta fra Sydpolekspedisjonen.        - se her

Amundsenbrygga

Les om historien til Amundsenfamiliens seilskuterederi og den nye «Amundsen-brygga» ved Glommastien.       - se her

Amundsen Park

Les om Parken rundt Skipperhuset

 - se her

Polartstillingen

Les mer om livet til eventyreren og polarutforskeren Roald Amundsen

- se her

Bilder fra området

Her ser du flere bilder fra Roald Amundsens Fødested.

se her

bottom of page