Den nye og flotte pålebrygga som stikker ut i Glomma her ved

Gretnesbekken er bygget av Borg havn i samarbeid med Stiftelsen

Roald Amundsens fødested.

​

Den 25 meter lange dypvannsbrygga ble innviet sommeren 2022

som en del av 150-års jubileet for Roald Amundsens fødsel.

Polarforskeren ble født i 1872 i Skipperhuset på toppen av

Bautabakken, rett opp for bryggeanlegget.

​

I dag er området her, med de kuperte gressbakkene, ravinedalen og

elvebredden langs Glomma et idyllisk og stille sted med vernet dyre-

og fugleliv. Her finner vi ballaststrender, rasteplasser for Glommastien

og her og der rester etter gamle kaifronter.

​

Det er nesten vanskelig å tenke seg at det en gang var et yrende liv med seilskuter, tømmerfløting, opplagstomter, hester som trakk vognlass til og fra, utrustning av skuter til langfart, lasting av skurlast fra Hafslund og Borregaard for havner i Østersjøen, England og Middelhavet og mange ganger enda lenger bort, til Australia, Indonesia og Kina.

​

Roald Amundsen ble født inn i et av Norges største seilskuterederier, og det var først da

«Brødrene Stærke», som Amundsenrederiet ble kalt, etablerte seg på Vesten midt på

1800-tallet at skipstrafikken i dette området tok fart. På begge sider av Glomma, med

Hannestad og Yven på den andre siden og dypvannskaia ved Sundløkka noen hundre

meter lenger opp fra «Amundsenbrygga» var det laste- og lossebrygger, skipsverft og

opplagstomter.

​

Amundsenrederiene hadde en tid selv et eget skipsverft rett over på den andre siden, og

på et av de eldste fotografiene fra dette området, kanskje fra 1860-årene, ser vi minst 18

skuter som ligger på reden her. På åsryggen over ser vi profilen av husene i «Amundsenl-

andsbyen», som ligger der den dag i dag, som et enestående, kulturhistorisk bygningsmiljø.

​

Skutene i Amundsenrederiet seilte ut herfra tunglastet med tømmer og

skurlast fra sagene til Hafslund og Pelly Ltd, som var daværende eier av

Borregaard. På hjemturene hadde de returlast av alle slag til og fra

havner i Europa og Norge. På returene måtte skutene ofte stabiliseres

med ballast av sand og sten for å bevare de riktige seile-egenskapene,

og når de kom hjem måtte denne ballasten bli losset i området rundt

Amundsenbrygga før skutene kunne ta om bord ny last. Ser man nøye

etter, kan en se fin sand, kanskje fra Australia, små steiner av flint og

grønnstein, kanskje fra Danmark eller Riga eller St.Petersburg. De små

steinene er runde og glatte, slipt av elvevannet gjennom mer enn

hundre år.

​

Mellom «Amundsenbrygga» og elvebredden er det en kunstig øy laget av fyllmasse fra ballast og brekkasje fra teglverkene i området. Denne øya ble laget for å flytte kaifronten lenger ut i elva for å få bedre dybde for skutene som fortøyde her. Vi kan ennå tydelig se planker og bjelker i spunsveggen som holder ballastøya på plass, men på høyvann kommer elvevannet inn på baksiden og vasker gradvis ut den 150 år gamle ballasten.

​

​

 

​

​

​

​

​

​

​

​

​

Fra baksiden av «ballastøya». På grunna her kunne man få fisk, og det fortelles at det i gytesesongen hendte at man «i gamle dager» skjøt gjedde med gevær.

​

I utløpet av Gretnesbekken lå det i mange år en delvis sunket, nedrigget seilskute, antakelig brukt som lastelekter fra tidlig på 1900-tallet. Under storflommen i Glomma i 1995 ble skroget forsøkt sprengt av Forsvaret og havnemyndighetene for at ikke vraket skulle demme opp utløpet av bekken. Hvis en går ut på enden av «Amundsenbrygga» og ser nedover, kan en tydelig se restene av vraket som i dag ligger på grunn ca 150 meter nedstrøms. Nå vokser det svartor og kratt i det som kanskje en gang var en av Amundsenskutene.

​

Utsikten nedover Glomma hadde vært en helt annen på slutten av

1800-tallet. Det var tømmerfløtingens tidsalder. Allerede fra 1850-

årene var det anlegg for oppsamling av tømmer ved Hølberget på

Vesten. Rundtømmeret skulle videre til Fredrikstad for eksport og

tømmerfløtingen var til stor sjenanse for seilskutene. Etter at

sagbruksprivilegiene ble opphevet i 1860 var det ikke lenger bare

Hafslund og Borregaard som kunne ha sagbruk og eksportere

skurlast og planker. Dampsagene i Fredrikstad fikk behov for enorme

mengder råstoff, og helt fram til 1909 ble tømmer fraktet i en

tømmerrenne på land forbi Sarpefossen og ned til et stort sorterings-

anlegg med soppemaskin ved Vesten, noen hundre meter lenger ned

fra «Amundsenbrygga». Tømmeret lå i store, sammenhengende

bunter på tusenvis av stokker, og langs hele elvesiden var det lede-

lenser og fortøyningspåler fra Amundsenbrygga og ned til Vesten.

Vi vet fra dagboksopptegnelser i Gammelgården at å «rutsje» i

tømmerrenna når det ikke ble fløtet tømmer var en farlig, men spennende «manndoms-

prøve».

​

Det var stor trafikk på Glomma med robåter, slepebåter og ikke minst ferger. «Trippebåtene»

startet i 1859 og gikk med passasjerer helt til 1940 i «sikksakk» mellom brygger på hver side

av elva fra Fredrikstad til Sannesund. Nærmeste brygge her var ved bebyggelsen på Vesten.

Litt lenger opp mot Sarpsborg på Glommastien ligger det gamle fergestedet på Kongeveien

hvor man ble rodd over til Sannesund. Mange av gjestene til Amundsenfamiliens selskaper

kom denne vegen, og vi kan vel tro at «herskapet» fra Amundsengårdene selv spaserte

forbi her på vei til møter, handleturer og selskapelighet i Sarpsborg på 1800-tallet.

 

Amundsenrederiene og den yrende virksomheten fadet bort sammen med hele seilskute-

tiden. Området her ble mer preget av moderne industrialisering på begge sider av elva.

Hannestadkaia ble kalt «Amerikabrygga» på folkemunne, antakelig fordi det kom store

båter fra USA på opptil 12 tusen tonn for å laste papir og cellulose fra Borregaard. På Årum

ligger Amerikagata, som slynger seg ned mellom de gamle arbeiderboligene til kaia ved

Zinkverket på Sundløkka. Noen mener gata fikk navnet av at man på 1800-tallet kunne se

lysene og livet i de flotte Amundsenhusene oppe på høyden, «akkurat slik det er i Amerika».

Men kanskje mer trolig er det at kaia på Sundløkka var starten på første etappe for

emigrantene som skulle videre til den nye verden i Amerika.

 

​