Noe som gjør inntrykk er de nedslitte trinnene i den bratte tjenertrappen på kjøkkenet. I guidenes fortelling om Skipperhuset tar vi også med noen ord om datidens klassesamfunn og de store forskjellene det var på «herskap og tjenere».

​

Noen av møblene er fra tiden da Roalds familie bodde i huset, men det meste av inventar og møbler er fra tiden etter 1872. Da tok Roalds mor og far med seg barneflokken og flyttet til nytt hus i Christiania. En annen Amundsen-slektning, fra «Amundsen-landsbyen», overtok huset og flyttet inn. De bodde i huset fram til begynnelsen av 1920-tallet og gjorde noen små forandringer. Blant annet ble det lagt inn elektrisitet til noen taklamper i stuene og på kjøkkenet.

​

Både Roald og hans brødre kom ofte på besøk til «Amundsen-landsbyen» og familien som fortsatt bodde i husene her. Roald hadde selv lovet å være til stede da den store minnebautaen over hans bragder som polarutforsker skulle avdukes i 1928, men samme år styrtet han i Nordishavet med flyet «Latham» og omkom. Bautaen er plassert i den flotte hagen rundt Skipperhuset, med flott utsikt over Glomma og landskapet. Fra minnebautaen er det knapt 50 meter til soverommet i Skipperhuset der sengen hvor Roald ble født fortsatt står. Sirkelen ble sluttet da kronprins Olav avduket bautaen 16.desember 1928 foran en folkemengde på 10 000 besøkende.

​

I opplevelsen av Skipperhuset hører det med å ta en spasertur rundt i den flotte hagen, gå inn i «lysthuset» og sitte på benkene gjemt bak bladene. Kanskje også spasere en tur ned til den nye Amundsenbrygga ved Glomma og se restene etter kaianlegget for Amundsenrederiene. I sin selvbiografi skriver Roald at han ofte gikk på disse stiene og drømte om et liv ute i verden på de syv hav.

​

øa/2024