top of page

Framheim

Framheim m skilt.JPG

Høsten 2022 klippet Frammuseets direktør, Geir Kløver snoren ved den høytidelige åpningen av FRAMHEIM på Tomta. Dette er en eksakt kopi av overvintringshytta Roald Amundsens Sydpolekspedisjon brukte i 1911. FRAMHEIM på Tomta ble reist av tømrerelever fra Greåker VGS i Sarpsborg og under arbeidet brukte de kopier av de samme tegningene snekker Jørgen Stubberud hadde da han bygde originalen i bakgården til Roald Amundsens hjem i Svartskog ved Bunnefjorden i 1910.

Den originale FRAMHEIM ble tatt fra hverandre og fraktet med polarskuta FRAM til iskanten ved Rossbarrieren i Antarktis. Der ble delene fraktet med hundesleder noen kilometer inn på isen og satt sammen igjen. Og det ble den «permanente» leiren for Sydpolsekspedisjonens ni mann og 120 trekkhunder fra januar 1911 til januar 2012. Nesten et helt år.

Bortsett fra kopien på Finse er dette det eneste stedet det er mulig å gå inn og sette seg ved langbordet og føle på stemningen i det relativt trange rommet med køyesenger hvor mannskapet bodde tett innpå hverandre i månedsvis mens temperaturen utenfor tidvis var helt nede på minus 50-60 kuldegrader.

De knappe 30 kvadratmetrene inneholder gang, kjøkken, spisestue, soverom og stue. Alt i så godt som ett eneste rom. Det eneste privatlivet var da mennene krøp til køys og trakk for «blendingsgardinen» foran køyene.

Ekspedisjonen monterte FRAMHEIM mens det var «sommer»-temperaturer i Antarktis, men etter hvert som den superkalde vinteren på den andre siden av jorden langsomt festet taket på menn og hunder ble det nær sagt livsfarlig å bevege seg ute i

stormen. Ettersom snøen delvis begravde hytta laget mannskapet en liten «landsby under isen» som Roald Amundsen sier i sin bok. Fire-fem ganske store rom ble gravd ut i isen og mellom dem var det ganger hvor mennene kunne gå til og fra. De hadde blant annet  snekkerverksted, badstue, proviantlager og do. Oppe på isen hadde de 7 store militærtelt til hunder og mengdevis av sel- og pingvinkjøtt.

Og skal vi dømme etter ekspedisjonens bilder fra overvintringen var det liv og røre på mange høytids- og festdager. Da kom det fram både cognac og akevitt, pluss sigarer og pipetobakk. Og kanskje polarkokken Adolf Lindstrøm kunne svinge opp med noe ekstra godt til middag. Det var ingen mangel på medbrakt proviant.

Det store dramaet under Sydpolsekspedisjonen var at det hele var et kappløp med Det britiske imperiet. Sir Robert Scotts ekspedisjon var i Antarktis samtidig og planla også å bli de første på Sydpolen. Ventetiden fram til det ble «varmt nok», det vil si rundt 30 kuldegrader, for at hundesledene kunne sette avgårde sydover og gå inn i de siste hvite punktene på verdenskartet, var ulidelig spennende.

Hele dette dramaet og hvordan det til slutt ble Roald Amundsen og hans hundesleder som kom først til målet og satte opp sitt telt på sydpolpunktet, forteller guidene om når besøkende kommer inn i Framheim. Det gir en egen stemning å høre denne historien når man sitter rundt «det samme» bordet som Roald og hans menn.

Øyvind Arntsen, 2024

Framheim interiør m lampe.jpg
Framheim arbeid rundt spisebordet fra NB – Kopi.jpg

Hvor Roald Amundsen ble født i 1872

- se her

Framheim

Les mer om overvintringshytta fra Sydpolekspedisjonen.        - se her

Amundsenbrygga

Les om Amundsenbrygge på senteret

 - se her

Amundsen Park

Les om Parken rundt Skipperhuset

 - se her

Utstillingen

Les om utstillingen på låven

- se her

Bilder fra området

Her ser du flere bilder fra Roald Amundsens Fødested. se her

Hagen
bottom of page